Målet for vårt oppdrett er å få fram friske, arbeidsglade og velfungerende hunder med et rasetypisk eksteriør. Vi ønsker å ivareta rasene jaktlige egenskaper, som vi tror  gir stabile familiehunder som kan brukes til det meste innen hundesporten.

Vi legger ned mye arbeid på sosialisering og oppfølging av valpekjøpere og prioriterer aktive valpekjøpere med klare mål. En flat coated retriever fortjener og trenger å bruke både ben og hodet for å bli en velfungerende hund.

Vi synes det er gøy å dra på en utstilling en gang i blant, men det er i arbeid med hunden vi trives best.

Vi har kun valpekull når vi har tid til det. Det vil i praksis si hvert annet til tredje år. Slagordet "ingen hunder på halv tolv" gjelder både valper, voksne og gamle hunder. Vi har derfor kun to hjemmeboende hunder hver. Vårt mål er å få tilbake noe av det vi verdsetter hos våre nåværende hunder bare i en enda bedre versjon.

Ann Cathrin

Jeg er opprinnelig fra Risør, men bor i Asker. Hund var fra så tidlig jeg kan huske, øverst på ønskelista. Foreldrene mine var skeptiske. Jeg var bare seks år - men en sprukket blindtarm ble utslagsgivende. Blindtarmen ble fjernet, og golden retrieveren Emil kom i hus.

Men foreldrene mine hadde tatt et forbehold – vi var bare fôrverter. Golden retrieveren «Emil» kom fra førerhundskolen i Vestby, og skulle bli førerhund. Til min søster og min store lettelse bestod han ikke prøvene, og vi fikk han til odel og eie.

De første årene var han kun familiehund, men da han var seks år og jeg 12 startet vår «lydighetskarriere». I regi av den lokale hundeklubben gikk vi på kurs og deltok på appelmerket (bronsemerket). Vi ble nr. 2. Dette var gøy, men det å gå videre på større stevner, nei det turte jeg ikke. Det ble appelmerket en gang til.

Senere ble det flere dyr - katt, kaniner, høner og hest. Flere hunder ble det ikke, men Emil levde til han var 13 år og jeg 19. Studier og senere jobb i reiselivsbransjen gjorde det vanskelig å ha hund. Men etter noen travle år, byttet jeg bransje, og tiden var inne for å skaffe seg hund igjen.

Denne gangen ville jeg ha en rase med mer futt -  en hund med flere gir i skiløypa, samt en hund som var kvikkere i treningssammenheng. I tillegg skulle den være omgjengelig og kunne tas med overalt. Valget falt på flat, noe jeg aldri har angret på. Rasen er energisk og krevende, men samtidig entusiastisk og robust.

I juli 2000 kom Jolie til oss, og mitt aktive hundeliv startet. To år senere kom Caline. Vi startet på kurs på Thorleif Lundqvist Hundeskole, og forsynte oss av hele kursmenyen, før jeg til slutt endte opp på instruktørutdannelsen. Hos Lundqvist lærte jeg mye om atferd, språk og generelle hundekunnskaper som jeg hele tiden forsøker å videreutvikle gjennom kurs og seminar.

En blir aldri utlært, derfor tok jeg NKK trinn 1 instruktørutdannelsen i 2004. Siden den gang har jeg holdt mange kurs i Norsk Retrieverklubb avdeling Oslo. Jeg stortrives i rollen som instruktør, og holder de fleste typer kurs året rundt.

I hverdagen har jeg hovedansvaret for hundene, selv om min mann Morten også er en viktig medspiller. Jeg har tidligere trent og konkurrert i både jakt, lydighet og blodspor. Etter av våre sønner Alexander og Mathias kom til verden i henholdsvis 2004 og 2006 har jeg vært nødt til å innskrenke aktivitetene en smule. Lydighet og blodspor er lagt på hylla, mens jakttreningen og bruks er det vi nå konsentrerer oss om. Far i huset nøyer seg med noen treninger om sommeren og turer i skog og mark.

Når jeg ikke holder på med hunder eller familien, skriver jeg. Etter flere år i Telenor hoppet jeg av karusellen for å videreutdanne meg innen journalistikk. Jeg skriver også for Hundesport, noe jeg synes er veldig lærerikt. Her får jeg tilfredsstilt min nysgjerrighet på alle områder som har med hund å gjøre.

Linda

Jeg bor på Nes i Ringsaker sammen med hundene Luna og Phoebe. Jeg jobber for tiden ved Hamar postterminal, men håper at drømmen om å få jobbe som assistent/dyrepleier ved en dyreklinikk en gang skal gå i oppfyllelse. Jeg har i flere år jobbet på Hersoug gård og dyrepensjonat i Gaupen, men gjør ikke det lenger nå. I stedet har jeg begynt å holde valpekurs etter å ha gjennomført NKK trinn 1 innstruktørutdannelsen i 2010. Kursene holdes i regi av Meneo hundesenter.

Mitt liv med hund startet da jeg var tolv år. Hadde det vært opp til meg hadde vi nok hatt hund hjemme lenge før det, men så var det noen foreldre som holdt igjen da. Valget av rase den gangen, var ikke så viktig for meg, men jeg hadde jo sett på Lassie på tv, og likte selvfølgelig collien av den grunn. Min far er vokst opp med collie, så for han var det ingen annen rase.

Ronja som hun het, ble altså den første hunden i mitt liv. Med henne har det blitt mye prøving og feiling, da ingen av oss hadde særlig peiling på hund. Vi var med på noen utstillinger, der HP ble beste resultat, også prøvde vi oss på ett par lydighetskonkurranser uten de beste resultater. Når jeg etter videregående flyttet hjemmefra, ble ønsket om en egen hund stort. Heller ikke da var valget av rase så viktig for meg. Jeg ville ha en hund som selskap og turhund. Jeg oppdaget et kull med collie i Elverum, og sommeren 2003 kom det en ny collie inn i mitt liv.Taxi, som hun heter, fikk en fin oppvekst, da jeg jobbet som praktikant på Hersoug dyrepensjonat hennes første leveår. Taxi er en veldig enkel hund å ha med å gjøre, veldig snill, men jeg ønsket meg etterhvert en hund med mer pågangsmot. Når Taxi var blitt to år startet min søken etter en ny rase.

Valget falt på retriever, og for mitt vedkommende, flatcoated retriever fordi det er en veldig allsidig rase. Det er en livsglad hund, og en hund som har ønske om å være med på det meste. Uansett hva vi foretar oss, går halen like mye, det er vel det jeg liker best hos flat’en. Samtidig er det en veldig pen rase. Jeg var så heldig at jeg oppdaget Ann Cathrin og kennel Lykkejegeren på dette tidspunktet. De hadde en tispe de skulle sette ut på fòr. Jeg er veldig takknemlig for at Ann Cathrin hadde tro på meg, og lot meg bli fòrvert for Luna. Årene med Luna har lært meg mye, og kanskje spesielt de to gangene hun har hatt valper. Det er utrolig spennende å få følge valpene hele veien, fra livet i magen, fødsel og de to månedene de er hos oss før de reiser videre til sine nye hjem. Og ikke minst er det gøy å kunne få følge dem på avstand videre i livet.

For meg er det viktig at hundene blir brukt til noe annet enn å ”bare” gå turer. Jeg hadde ingen planer om å holde på meg jakt når Luna kom til oss. Men etter at Ann Cathrin snakket varmt om det, ble det til at vi prøvde oss litt. Nå er jakt det jeg liker best å holde på med. Det er jo dette retrieverne er skapt for, og når jeg ser at hundene elsker det, så er det gøy for eier også

! I tillegg til jakttrening trener vi lydighet, og det blir noen blodspor i ny og ne. Fritiden min har ikke plass til så mye annet enn hund og hundetrening.