Linda

Jeg bor på Nes i Ringsaker sammen med hundene Luna og Phoebe. Jeg jobber for tiden ved Hamar postterminal, men håper at drømmen om å få jobbe som assistent/dyrepleier ved en dyreklinikk en gang skal gå i oppfyllelse. Som ekstrajobb, jobber jeg på Hersoug gård og dyrepensjonat i Gaupen. Der har jeg jobbet i snart fem år. Et år som praktikant, mens det nå er helgejobbing det går i.

Mitt liv med hund startet da jeg var tolv år. Hadde det vært opp til meg hadde vi nok hatt hund hjemme lenge før det, men så var det noen foreldre som holdt igjen da. Valget av rase den gangen, var ikke så viktig for meg, men jeg hadde jo sett på Lassie på tv, og likte selvfølgelig collien av den grunn. Min far er vokst opp med collie, så for han var det ingen annen rase.

Ronja som hun heter, ble altså den første hunden i mitt liv. Med henne har det blitt mye prøving og feiling, da ingen av oss hadde særlig peiling på hund. Vi var med på noen utstillinger, der HP ble beste resultat, også prøvde vi oss på ett par lydighetskonkurranser uten de beste resultater. Når jeg etter videregående flyttet hjemmefra, ble ønsket om en egen hund stort. Heller ikke da var valget av rase så viktig for meg. Jeg ville ha en hund som selskap og turhund. Jeg oppdaget et kull med collie i Elverum, og sommeren 2003 kom det en ny collie inn i mitt liv.Taxi, som hun heter, fikk en fin oppvekst, da jeg jobbet som praktikant på Hersoug dyrepensjonat hennes første leveår. Taxi er en veldig enkel hund å ha med å gjøre, veldig snill, men jeg ønsket meg etterhvert en hund med mer pågangsmot, en hund jeg kunne jobbe med. Collien kan selvfølgelig jobbes med, men jeg ble etterhvert litt lei av å ha en hund som måtte lokkes og lures for å gjøre den minste ting, så når Taxi var blitt to år startet min søken etter en ny rase.

Valget falt på retriever, og for mitt vedkommende, flatcoated retriever fordi det er en veldig allsidig rase. Det er en livsglad hund, og en hund som har ønske om å være med på det meste. Uansett hva vi foretar oss, går halen like mye, det er vel det jeg liker best hos flat’en. Samtidig er det en veldig pen rase. Jeg var så heldig at jeg oppdaget Ann Cathrin og kennel Lykkejegeren på dette tidspunktet. De hadde en tispe de skulle sette ut på fòr. Jeg er veldig takknemlig for at Ann Cathrin hadde tro på meg, og lot meg bli fòrvert for Luna. Jeg har lært mye iløpet av disse tre årene, og spesielt den siste tiden, med valpene til Luna, har vært veldig lærerikt.

For meg er det viktig at hundene blir brukt til noe annet enn å ”bare” gå turer. Jeg hadde ingen planer om å holde på meg jakt når Luna kom til oss. Men etter at Ann Cathrin snakket varmt om det, ble det til at vi prøvde oss litt. Nå er jakt det jeg liker best å holde på med. Det er jo dette retrieverne er skapt for, og når jeg ser at Luna elsker det, så er det gøy for eier også

! I tillegg til jakttrening trener vi lydighet, og det blir noen blodspor i ny og ne. Fritiden min har ikke plass til så mye annet enn hund og hundetrening.