Ann Cathrin
Jeg heter Ann Cathrin, og kommer opprinnelig fra Risør. Dyr og dyreliv ble jeg tidlig fascinert av. Hund var mitt største ønske, noe jeg kan takke min onkel som drev oppdrett av mynder for. Han inkluderte meg i sitt aktive hundeliv fra så tidlig jeg kan huske. Mens andre pugget alfabetet, så pugget vi hunderaser.
Men jeg ville ha min egen hund, og det var mine foreldre skeptiske til. En sprukket blindtarm ble utslagsgivende. Mine foreldre hadde ikke så mange motargumenter da jeg som 6-åring ytret mitt aller høyeste ønske før sykehuspersonalet rullet meg inn på operasjonsstua. Blindtarmen ble fjernet, og golden retrieveren Emil kom i hus.
Men foreldrene mine hadde tatt et forbehold – vi var bare fôrverter. Emil kom fra førerhundskolen i Vestby, og skulle bli førerhund. Til min søsters og min store lettelse bestod han aldri prøvene, og vi fikk han til odel og eie.
De første årene var han kun familiehund, men da han var 6 år og jeg 12 startet vår lydighetskarriere. I regi av den lokale hundeklubben gikk vi på kurs og deltok på appelmerket (bronsemerket). Vi ble nr. 2 på prøven, og fikk tenning. Dette var gøy, men det å gå videre på større stevner, nei det turte jeg ikke. Det ble appelmerket en gang til.
Senere ble det flere dyr - katt, kaniner, høner og hest. Flere hunder ble det ikke, men Emil levde til han var 13 år og jeg 19. Studier og senere jobb i reiselivsbransjen gjorde det vanskelig å ha hund. Men etter noen travle år i reiselivet, byttet jeg bransje, og tiden var inne for å skaffe seg hund igjen.
Denne gangen ville jeg ha en rase med mer futt enn Emil. Jeg ville ha en hund med flere gir i skiløypa, samt en hund som var kvikkere i treningssammenheng. I tillegg skulle hunden være omgjengelig og kunne tas med overalt. Valget falt på flat, noe jeg aldri har angret på. Rasen er energisk og krevende, men samtidig entusiastisk og robust.
I juli 2000 kom Jolie til oss, og mitt aktive hundeliv startet. To år senere kom Caline. Vi startet på kurs på Thorleif Lundqvist Hundeskole, og forsynte oss av hele kursmenyen, før jeg til slutt endte opp på instruktørutdannelsen. Hos Lundqvist lærte jeg mye om adferd, språk og generelle hundekunnskaper som jeg hele tiden forsøker å videreutvikle gjennom kurs og seminar.
En blir aldri utlært, derfor tok jeg NKK trinn 1 instruktørutdannelsen i 2004. Siden den gang har jeg holdt mange kurs i Norsk Retrieverklubb avdeling Oslo. Jeg trives i rollen som instruktør, og holder de fleste typer kurs året rundt.
I hverdagen er det jeg som har hovedansvaret for hundene, selv om min mann Morten også er en viktig medspiller. Jeg er den ivrigste av oss, og har tidligere trent og konkurrert i både jakt, lydighet og blodspor. Etter av våre sønner Alexander og Mathias kom til verden i henholdsvis 2004 og 2006 har jeg vært nødt til å innskrenke aktivitetene en smule. Lydighet og blodspor er lagt på hylla, mens jakttreningen er det vi nå konsentrerer oss om. Far i huset nøyer seg med noen treninger om sommeren, og turer i skog og mark.
Vi bor på Engelsrud i Asker, der vi trives vi som plommen i egget. Med skog, vann og jorder i nærmiljøet kan vi ikke få bedre tur og treningsmuligheter.
Når jeg ikke holder på med hunder eller familien, skriver jeg. Etter flere år i Telenor hoppet jeg av karusellen for å videreutdanne meg innen journalistikk. Jeg skriver også for Hundesport, noe jeg synes er veldig lærerikt. Her får jeg tilfredsstilt min nysgjerrighet på alle områder som har med hund å gjøre.
